Daltind i Lyngen

Daltind er en av klassikerne i Lyngens fjellverden.

Det er to veier til Daltind. Den kanskje vanligste er å gå inn Lyngsdalen et stykke og så opp en lang renne som fører opp til topplatået. Den andre muligheten er å gå opp på forsia.

Førstnevnte rute er fin dersom man vil være sikker på at sneen ikke er vindpåvirket. Her ligger også sneen lenge om sommeren, i den nordvendte renna. Ruta opp på forsia går via Rastebyfjellet og har sin fordel ved at man starter på høydemetrene med en gang. Man har også en veldig bra utsikt på hele oppturen. Men det kan være skredfare på forsia, man passerer en renne der det ofte er spor etter skred. Har det blåst mye, så kan man også risikere at føret blir hardt den siste bratte biten opp mot topplatået.

I slutten av mars 2006 fikk jeg med meg Paul Johan på en sein tur. Vi startet ikke før 1615 fra Furuflaten og håpte å rekke sola på toppen. Etter tre kvarter i skyggen var vi over tregrensa og her skinte sola. Tidligere på dagen hadde jeg fra andre siden av fjorden sett spor helt til toppen. Disse var fine å følge og de kunne ikke være gamlere enn en dag.

Vi er på toppen 1935 og rekker akkurat å få med oss sola i rundt 10 minutter før den forsvinner. En drøy time senere er vi ved bilene igjen og er storfornøyd med ettermiddagsturen vår.