Daltind i Lyngen er en av de store sommerskiklassikerne.

Selv har jeg vært her to ganger om vinteren, men aldri om sommeren. Det har kun blitt med praten, men nå ble det alvor. Fridag og godvær med mye sne i fjellet gjorde at jeg tok meg en solotur til Lyngen. Opp Lyngsdalen langs elva, så opp mot sneen som lå på 500-600 meter. Klokka viser at jeg har gått i 2,5 time for å komme til sne, inkludert et par pauser.

Det betyr at jeg vil ha sne under skiene helt til 1533 meters høyde, eller litt mindre hvis det er bart rundt toppunktet. Renna er jo fin, med et litt bratt parti et stykke opp.

Det er mye fin natur på en slik tur. Lyngsdalen med sine tre breer under Jiehkkevarrimassivet, og enda mer fjell å se på når man kommer lengre opp.

Med noen fotopauser er jeg på toppen etter drøye 6,5 timer. Sol og ikke en vindpust gjør godt etter en lang tur. Ikke overraskende er utsikten veldig bra. Daltind om sommeren svarer så absolutt til forventningene. Jeg hadde tatt med turski pga vekta, men de som tar med randone-telemarksutstyr og plaststøvler kan se fram til ca 1000 høydemeter med skikjøring. Tipper at ingen angrer på at de drasser med seg utstyret etter å ha stått ned go-renna fra Daltind i strålende sol .

Bare ikke gjør som meg når du kommer ned til enden av sneen: Jeg prøvde å være lur og ta en snarvei over noen hauger til høyre, men rotet meg ut mot noen stup og i skogen før jeg kom meg ned til elva. Det er lettest å gå samme vei som man kommer opp, det vil si i området Varas der elva vider seg ut og hytta ligger på andre sia elva.