Traversen over Jiehkkevarri i Lyngsalpan er av mange betegnet som en av Norges fineste skiturer. Jeg har vært i området tre ganger, alle med forskjellige startpunkter: Fra nord, fra vest og fra øst.

Første turen gikk i april 1995. Jeg kjørte via Lakselvbukt helt til veienden ved grustaket på Fornes og gikk inn Fornesdalen. Helt øverst på Fornesbreen må man igjennom en smeltegrop (Fugledalsskaret) for å komme opp på Fugledalsbreen. Men er man ukjent, så ser man ikke utgangen av gropa. Og siden det ikke var noen spor der, trodde jeg eneste vei opp på breen var å klatre opp kanten. Men et stykke oppe, ble det for bratt og jeg gikk heldigvis ned igjen. Da jeg rundet berget, innså jeg veivalget og hvor enkelt det var å ta seg opp på Fugledalsbreen.

Etter seks timers vandring den dagen slo jeg leir på breen.

Ny dag. Fra Fugledalsbreen skiller det kun en lang og ganske bratt renne før en er oppe på topplatået som leder inn mot Jiehkkevarri og det er nå en skjønner hva folk mener med at dette er en av Norges fineste skiturer. Utsikten er formidabel med fjell i alle retninger. Når jeg kommer til Kveita (1751 moh) etter tre timers skitur, slås teltet opp.

Den tredje dagen går turen til Troms høyste fjell, Jiehkkevarri, (1834 moh) for aller første gang. Det tar meg rundt to timer fra Kveita. Den flate toppen nytes best i godvær og nå er både føre og vær utmerket. Her er utsikten mot Lakselvtindan god. Videre går turen til sørtoppen (1672 moh) før kursen settes mot vest og Holmbukttind (1666 moh).

Da er det bare tilbaketuren igjen og da går jeg også innom vesttoppen (1738 moh) før jeg runder selve hovedtoppen en gang til før kursen settes ned mot skaret som skiller Kveita og Jiehkkevarri. Dagens rundtur tok 8,5 timer. Den fjerde dagen er det kun returen til Fornes jeg skal konsentrere meg om. Og været er like strålende som det har vært alle dager. Det er vel relativt sjeldent at du får fire dager på rad med maksimalt vær på Jiehkkevarri-massivet.

To år etter, snevinteren 1997, starter jeg mot Jiehkkevarri fra Kvalvikdalen andre uka i mai. Mye sne gjør at det går greit å ta seg fram over elver og oppover dalen der jeg slår leir for første gang. Dagen etter går turen inn Rypedalen og over Rypedalsvatnan. I det største vannet (692 moh) stikker Rypedalsbreen mektig ut. Men jeg finner en fin passasje opp til skaret til øvre del av Fornesbreen.

Herfra følger jeg samme vei som to år tidligere. Og som i 1995, slår jeg leir på Kveita. Planen er å gå på Jiehkkevarri dagen etter. Men tåke gjør at det bare er å glemme det opplegget. Når jeg skal returnere, er kart og kompass veldig godt å ha. Flere ganger føles det som jeg går i gal retning og kursen sjekkes hele tiden. Så når renna ned til Fugledalsbreen treffes, føles det veldig godt.

To nye år går og det er natt til 17. mai. Jeg og Paul Johan har planer om å gå hele Jiehkkevarri-massivet på langs. Vi starter fra Holmbukta rundt midnatt og følger den vanlige veien opp på nordsia Tverrelva. Ruta er ganske grei og etter en stund er det bare å følge ryggen opp mot Holmbukttind. Så langt er været flott, men Jiehkkevarri-massivet er lumsk. Den kan samle dårlig vær på et blunk, så det gjelder å være forberedt.

Når vi når Jiehkkevarri-toppen, har tåka kommet og utsikten er heller dårlig. Enda verre blir det når vi begynner på Kveita. Utsikten er bokstavelig talt null og uten kart og kompass er vår eneste mulighet for å komme oss ned, å følge noen såvidt synlige skispor nordover ryggen. Vi stoler på at de skal lede oss ned mot renna som går til Fugledalsbreen, noe de gjør. Derfra tar vi oss ned til Fornes og den ventende drosja som kjører oss til Holmbukt. På denne skituren brukte vi ca 15 timer.

På min neste tur til Jiehkkevarri ønsker jeg å kjøre ned Holmbukta. For her har en 1600 gode og tildels bratte høydemetre å boltre seg på med skikjøring.

Noen vil kanskje stille spørsmål om bruk av tau på en slik tur. På disse tre turene ble det ikke brukt breutstyr og vi/jeg følte heller ikke at vi trengte det. Dette er noe den enkelte selv må vurdere. Men bra er bre og dersom en vil være på den sikre siden, så er selvsagt taulag over breen det beste.

En annen ting som også er viktig å ta med i betraktningen når en skal legge ut på en slik tur, er ens egen form.

Mang en Jiehkkevarri-deltaker har måttet snudd eller blitt en sinke for resten av gruppa på grunn av overvurdring av egen form. En travers fra Holmbukt til Fornes eller omvendt tar ca 15 timer og er svært krevende med mye opp og ned. Når en har kommet opp på Holmbukttind, skal en ned et stykke før en igjen skal opp mot Jiehkkevarri. Etter hovedtoppen venter nedstigning til gropa før en runder Kveita. Deretter går det stort sett nedover mot Fornes. Totalt innebærer en slik tur 2500 høydemeter oppstigning.