Våren er en fin tid for toppturer.

Nå har sola begynt å varme og det har vært mange fine dager i mai. De som har hatt muligheten, har nok fått mange fine turer til fjells. Tidligere denne måneden benyttet vi muligheten til å dra til Nordmannviktind. Vi fulgte ryggen oppover og kjørte ned renna. Jeg merket snart at det ikke nytter å være slapp og lure seg unna toppturer. Dette var bare den andre toppturen i år og det fikk jeg merke oppe på ryggen. Krampe i låra var en velfortjent straff for å ha ligget på latsiden.

Men litt mat på toppen gjorde godt for både lår og resten av skrotten. Ned renna kunne vi se mange skred hadde gått i solsiden. Det minnet oss på at dette ikke er en helt ufarlig aktivitet. 

Føret på denne tiden er gjerne vått og det fører ofte til lugging under skia. Det er også et tegn på at skia trenger preparering. Vått føre minner meg også på at det kan være lurt å smøre inn fellene før man starter opp. Overgangen fra vått til mindre vått føre kan gjøre oppturen til et mareritt med "tonnevis" av sne som fester seg under fellene.

De siste ukene har sneen forsvunnet i rekordfart og det ser ut til at man framover må regne med å traske en del før man kommer til sne. Da kan jeg minne på noen fine vår- og sommerskifjell: Daltind, Fastdalstind, Kjostind, Svartfjellet, Kågtind, Giilavarri og Nordmanviktind.