Årets hittil beste puddertur foregikk på Sorbmegaisa i Kåfjord. Det har snedd mye i det sist, men vind har blåst bort nysneen på ryggene. Så også på Sorbmegaisa. På turen opp passerte vi mange bare områder der steinene lå rett under sneen. Men nedturen ble en historie for seg. Med på turen var Ørjan B. og broren hans Espen. Etter nesten fire timer i rolig tempo kom vi til toppen av det flate fjellet på 1288 moh. Forøvrig ligger toppen akkurat på grensa mellom Kåfjord og Nordreisa. Vi startet i overskyet vær og flatt lys, men godværet kom sigende og lyset ble stadig bedre. Og utrolig nok fikk vi vindstille på toppen etter at det hadde blåst på hele oppturen. Den første bakken etter toppen er så og si alltid vindblåst, også denne gangen. Men lengre nede var vi optimistiske med hensyn til å finne en fin linje som lå i le av vinden, det vil si nordvendt. Og fra ca 900 moh kunne vi kjøre i førsteklasses puddersne helt ned til bilene! Enda bedre ble det da sola skinte på nedturen og ga oss kjempefint kjørelys. Det fine føret kan vanskelig beskrives, det må oppleves. Å kjøre i jevn pudder helt fra nesten 1000 meter, i bratte og mindre bratte sider og bare legge utfor og ende opp med mange hundre meter skogskjøring er en stor opplevelse. Jeg rangerer turen blant de aller beste kjøreopplevelsene noensinne. | 
