Et stort snefall sist mandag og tirsdag har ført til et solid påfyll av nysne på toppene. Jeg og Ørjan tok en kveldstur til Sorbmegaisa for å sjekke forholdene.

Vi startet i 18-tiden og kunne ta på skia allerede nede ved veien. Føret var vått opp til nesten 600 moh uten at vi sank igjennom. På 600 moh nådde vi pudderføret, men når vi begynte stigningen igjen ble det noe vått  enkelte steder igjen på grunn av solpåvirkningen.

Vanligvis går oppturen opp langs Hammarvikfjellet, men denne gangen tenkte vi å prøve en helt ny rute opp. Vi gikk inn Engenesdalen og fulgte opp ryggen som ligger sør for "normalryggen". Den ruta vi fulgte vil jeg si er tryggere og mindre rasutsatt, men det tar noe lengre tid å komme opp.

Vel oppe på kanten, fulgte vi egga bortover mot Sorbmegaisa. Her passerte vi flere spektakulære skavler som var fine fotomotiv. Vi nådde topplatået 2215 og da skinte sola rød og fin. Men midnattssola så vi ikke, den forsvant bak noen skyer i horisonten etter hvert.

Nedkjøringen tok vi på normalruta, det vil si ned Hammarvikfjellet. Den første bakken ned fra toppen er som regel vindblåst, men denne gangen var det ypperlige kjøreforhold takket være snefallet nylig. Og de gode kjøreforholdene varte enda noen hundre meter. Men fra ca 600 moh begynte gjennomslagsskara og det varte resten av turen. Hverken jeg eller Ørjan hadde vært borti vanskeligere kjøreforhold, så det ble mye kryssing nedover.

Men hadde vi tatt turen en dag før, ville vi trolig hatt pudder enda noen hundre meter. Temperaturen var en god del lavere dagen før og nå hadde sneen fått en ekstra dag med solpåvirkning. Sånn sett hadde det vært bedre å tatt turen om dagen, pudder på første halvdel og slush på siste del. Men så hadde vi kanskje ikke fått så mange bilder.

Klokka halv ett var vi endelig nede ved veien, fornøyd tross alt.