Nordausttinden, Stortinden, Store Vakkastinden

Fjell og fiske i Vakkas

 29.-31. august 2006

 

 

   
Vi er på vei mot Stortinden. Her ser Ørjan mot Vakkasblåisen.
Alle foto(c)Jan R. Olsen.

 

 

Området rundt Vakkasvannet i Lyngen er en perle i nordtromsnaturen. Vi opplevde både fjellturer og fiske de siste dagene i august 2006.

 

Man kommer til Vakkas på to måter. Man kan gå fra Nord-Lenangen eller dra med båt over Lyngenfjorden. Sistnevnte er lettest og man kan regne med halvannen times gåing før en er ved det flotte turkisfargede vannet. Vi var heldig og fikk skyss med Hjalmar og Gerd, onkel og tante til turkompis Ørjan.

 

Ved østenden av vannet ligger en fin leirplass. Her er en 100 meter lang perfekt sandstrand, ypperlig å avkjøle seg etter en svett fjelltur. I vannet er det også fisk og er en heldig så kan det bite. Vi berget kveldsfisken da undertegnede fikk to pinner den første kvelden. Og noe mer ble det ikke.

 

Vakkasvannet er omkranset av mektige fjell. De høyeste og mest imponerende er de som ligger sør for dalen, med Vakkastinden (1400 moh) som den høyeste. Den starter den lange fjellrekka som ender i Sør-Lenangen. Innimellom er det flere utstikkere som ser ut til å være av varierende vanskelighetsgrad. Det virker også å være et flott område å kjøre på ski. Ulempen er at det er en lang innmarsj, spesielt fra Nord-Lenangen.

 

Nord for dalen ligger en rekke spennende fjell. Jeg hadde i mange år sett fram til å starte opp fra Vakkas mot Nordautstinden og Stortinden. Dagen etter ankomsten til vannet startet vi til fjells. Etter Nordausttinden (1160 moh) gikk vi ned 200 høydemeter før vi steg 300 høydemeter mot Stortinden (1240 moh) som ligger på enden av fjellrekka. Her er det stupbratt, men siden vi var så uheldig å få tåke da vi kom opp, fikk vi ikke sett så mye. Men det er i hvert fall en god grunn til å komme tilbake hit neste år.

 

Stortinden ble første gang besteget i 1952 av tre engelskmenn. Vi finner en rusten kakeboks under noen steiner. Kanskje er det de som har hatt en matpause på toppen for over 50 år siden. Når vi er tilbake ved teltet har vi vært på tur i ni timer.

 

 

 Mot Rappgamtinden og Peppartinden (bakerst i midten).
  
  

Dagen etter er været mye bedre. Vi pakker ned leiren og kurser mot foten av Vakkastind. Dette er også et fjell jeg har hatt lyst til å gå på i mange år. Fra nord så det ut som det er et veldig bratt parti som må forseres, men når vi kommer nærmere, ser det bedre ut. Før vi tar fatt på det bratteste partiet, velger Ørjan å bli igjen mens jeg fortsetter alene til topps.

 

Fire og en halv time tok det opp til topps fra vi la fra oss utstyret ved foten av fjellet. Og det var verdt slitet, for utsikten er formidabel i alle retninger. Det har tydeligvis vært andre kåfjordinger her før meg. For på toppvarden står det en stokk der det er risset inn "AKO" og "H. Jenssen". Det begynner å bli en god del år siden Arthur  og Hugo var her. Hugo forteller senere at de gikk opp til et skar fra Reindalen og fulgte ryggen til toppen.

 

Når vi kommer ned til sjøen venter Hjalmar og Gerd på oss, og sjelden har en halvannen liter cola og vafler smakt bedre.

 

 

 Hjalmar og Gerd skysset oss over fra Olderdalen til Vakkas.
  
  
  
  
 Fiskelykken prøves i vannet.
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
   
Vi passerer Storskorvannet. Storskortinden til venstre.
  
  
På toppen av Nordausttinden.
  
  
Veien opp mot Stortinden. 
  
  
 Vi må ned et par hundre høydemeter etter Nordausttinden
før vi må stige 300 meter til Stortinden.
  
  
 Det er mest tåke på toppen, men når den letter ser vi blant
annet Goddeskortinden (nærmest) og ut Lyngenfjorden.
  
  
På toppen finner vi en rusten boks der man kan skimte
at motivet er en jente som holder en dukke.
  
  
 På toppen av Stortinden. Varden ble bygget i 1952.
  
  
Et utspring et stykke bortenfor Stortinden får sin første varde. Har det ikke
vært folk her før (noe som det helst sikkert har vært),
så kan det jo være artig å kalle den Janolsatinden heretter.
  
  
Stortinden til venstre i tåka, Goddeskortinden i midten og Janolsatinden til høyre.
  
  
Ruta til Stortinden. 1 markerer et litt vanskelig parti med der man må gå på siden
av ryggen. 2 markerer Nordausttinden, mens 3 er en fin rygg inn mot toppen.
4 er Stortinden og 5 Janolsatinden.
  
  
Vakkasvannet har en nydelig sandstrand.
  
  
Fra ryggen mot Vakkastinden ser man mot Nord-Lenangen.
  
  

Utsikt fra Vakkasvannet i forgrunnen mot Nord-Lenangen.

  
  
Den siste biten følger man sneryggen inn mot toppen.
  
  
Utsikt fra Vakkastind mot sør.
  
  
Utsikt mot nordvest.
  
  
Utsikt mot nordøst.
  
  
  
  


 

Bok:

Natur i Nord-Troms

 

Sendes fraktfritt!

Bestill her!

 

 

 

 

 Nord-Tromskalenderen

2012

16. utgave

 

 
Bestill her!